La meg være ung?

Jeg tror de fleste innerst inne og ærlig mener det.. og da snakker jeg først og fremst om hva vi ønsker å være inne i hodet..

Selv mener jeg at alder er et ganske så relativt begrep.. og jeg er ganske ung litt avhengig av hvem en spør selvfølgelig, 7 åringen vil nok si at jeg er gammel - grå i håret er jeg også - mens en del av kollegaene mine vil mene at jeg er svært ung - kanskje i overkant ung i forhold til ansvaret jeg har? Men jeg tror de begynner å bli stadig mer avslappet på det punktet - jeg blir tross alt stadig gråere i håret og har til nå unngått de helt store katastrofene på tross av uklar sikt.

Uansett er jeg i alle fall ung til sinns til tider ganske barnslig vil folk si... for meg innebærer det blant annet at jeg fortsatt kan både le og gråte av ting som berører meg og at jeg har en intens trang til å oppleve enda mer. Den siste uken har jeg hatt et par seanser som kan knyttes til dette.

Den første i form av årets store feiering av mannens passerte 40 med barn og foreldre naboer og gamle og ikke fullt så gamle venner, mange av oss møttes da vi begynte å studere og det er jo ikke så lenge siden synes vi.. SÅ er det rart å sitte der da rundt bordet med gamle venner, en klar forsommernatt og drikke vin og diskutere landbrukspolitikk, etter å ha stappet i seng en masse små og faktisk også ganske store unger - noen såpass store at de de nærmer seg ungdomsstadiet. Utrolig at 18 år går så fort, jeg som ikke synes det er så lenge siden vi møttes - om nye 18 år har vi voksne barn og er i ferd med å nærme oss pensjonsalder - en kan få litt hetta av å tenke på det.. og det leder inn på den andre begivenheten knyttet til alder denne uka i form av korets siste offisielle opptreden før sommerferie.

Vi skulle synge på et bo og aktivitetssenter - jeg tror vi var en vesentlig del av aktiviteten den dagen - et tankekors i seg selv. Vi sang og folket lyttet, vi har et forholdsvis allsidig reporotar og denne kvelden sang vi blant annet "Den fyste song" en vakker norsk melodi, og "Irish Blessing" en nydelig irsk sang. Jeg tror koret vårt liker sangene godt og sang de ganske bra også, men jeg la merke til at beboerne som hørte på oss så litt triste ut da vi var ferdige med "Den fyste song", mens de så veldig glade om enn litt rørt ut da vi hadde sunget "Blessingen". Mulig at "Den fyrste.." ble plagsom å tenke på? Det er tross alt begrenset hvor mange år som gjenstår når du sitter på et Bo og aktivitetssenter. Mens "Blessingen" gir ønsker om at livet skal fare pent til vi møtes igjen. Jeg håper at jeg også foretrekker "Blessingen" når jeg blir 95 og sitter på et bo og aktivitetssenter, det er i alle fall et tegn på at jeg fortsatt er forholdsvis ung til sinns.