Huset er stille før stormen, klokka bikker snart 09.00 og alle barna sover enda. -Alle er igrunn i en sånn passelig sløv ferimodus, det innebærer at sengetid er forskjøvet med minst et par timer og det samme gjelder igrunn for start på dagen. Igrunnen passer dette meg utmerket B-menneske som jeg er og det ser faktisk ut som om barna lever greit med det de også. Den eneste som sliter litt er mannen i huset - han jobber jo om dagen og legger seg omtrent likt med meg - en sover ikkje burt summarnatta på den måten i alle fall.
Neste uke snur vi imidlertid på kabalen, da er det tilbake på jobb igjen mens mannen tar ferie. Evig optimist som jeg er har jeg en intensjon om å starte arbeidsdagen sånn ca kl. 07.00 slik at ettermiddagene blir lange og gode og forhåpentligvis fullt av jordbær og bading i sommervarmt vann til litt sånn utpå kvelden. Da må jeg vel opp 06.15 - det blir helt klart en mindre behagelig overgang, men fortsatt er det altså 1 uke igjen..
Hvorfor jeg er oppe nå? Vi skulle se etter plantevirus i potetåkeren - men det er for lyst i dag - så her sitter jeg og glipper med øynene etter å ha satt en deig med skillingsboller. Så nå tror jeg jammen jeg skal bevilge meg en kaffekopp til og litt avislesing før barna starter dagen.
tirsdag 15. juli 2008
torsdag 3. juli 2008
Parlez-vous anglais?
Sommerens late dager har avløst en travel hverdag i heimen. For barna innebærer det 6 uker fri fra klokke og barnehage, skole og SFO. For meg er det 3,5 uker der jeg bare er mamma uten tanker for norsk kraftfôrforsyning (det har alt gått bra i en uke nå - så jeg er nok ikke uunnværlig jeg heller:-D), før pappan i huset overtar. Det vil si, vi har allerede gjort unna sommerens felles ferieuke. Mannen i huset var 40 litt tidligere i år, gaven fra meg og barna var en tur til Paris for oss alle 5 med en innlagt tur til Disneyland. På festen sin fikk han forøvrig utlevert løsbart, kart over Paris, hvitløk og 15 Euro, + 2 skilter til å henge rundt halsen fra min yngre bror, der det sto henholdvis "Slapp av!" og "Jeg reiser ikke alene!" på fransk...
Så forrige torsdag la vi ut på tur, litt for seint ute som vanlig med lett forhøyet stressnivå på veg til Gardermoen, noe som skulle vise seg å være fullstendig unødvendig, da flyet ble ca 3 timer forsinket.. Vel det positive var jo at vi fikk god tid til å sjekke inn bagasje Alle, selv den lille natt-terroristen passerte sikkerhetskontrollen uten problemer. Vi fikk god tid til å spise middag, sønnen på 7 vil sikkert også trekke frem som positivt at mamman plutselig ga tilsagt til å kjøpe inn et nytt spill til Nitendo DS, samt 2 stk. utrolig kjekke MP3 spillere med Kaptein Sabeltann og en eller annen redningsbåt til jentene. Vi kom oss avgårde etter hvert og landet da godt etter sengetid på Orly Syd. Etter at all bagasjen også dukket opp der begynte den store letingen etter leiebilen som mamman hadde leid og betalt, etter ca 40 min leting fant vi ut to ting - det er fortsatt veeldig få franskmenn som snakker engelsk (mannen og jeg valgte begge tysk på videregående - altså svært begrensede franskkunnskaper), og at det er flere terminaler og flere avdelinger av samme utleiebilfirma på denne forholdsvis lille flyplassen. Bilen vart lokalisert på Orly Oest - og det var kun en liten behagelig spasertur unna, samtidig som mørket senket seg over denne varme franske sommerkveld.
Bilen skulle vise seg å være aldeles excelent når vi først fikk den ut, en forholdsvis ny Citroen C5, en drøm å kjøre og med god plass til alle oss + det middels store flyttelasset vårt. Med visshet om at Paris er en stor by, og at trafikken der er kaotisk hadde jeg i forkant av turen gått til innkjøp av av håndholdt GPS. Problemet var at denne ikke tok inn noe GPS-signal - og at vi ikke oppdaget dette før vi sto på p-plassen i Orly og at vi ikke hadde noe skikkelig kart annet enn over sentrum av Paris - og det var definitivt ikke dit vi skulle nå. En løselig beskrivelse av vegen fra flyplassen til Magny Le Hongre (en liten landsby nord-øst for Paris) hadde vi fått av mannen i bilutleia. Mannen hadde kjørt i Paris før (for 20 år siden), så han fikk æren av å kjøre og han kjørte feil i første kryss. Har du først kjørt feil her så skulle det vise seg at det å snu ikke er enkelt, etterhvert forvillet vi oss inn i et lagerområde der var det mørkt og øde, vi ante ikke hvor vi var. Jeg sendte mange onde tanker til selgeren av GPSen og kjente desperasjonen steg - dette var ikke et bra sted å befinne seg "in the middle of the night" med 3 små barn, som i tillegg var helt klare for senga. Det var da C5en skulle gå i fra graden "bra bil" til "reddende engel". "Det ser jo ut som den har GPS innbygd" sa mannen. Jammen så det slik ut, motivasjon for å lære seg å bruke den samt skifte fra fransk til engelsk språk var skyhøy. 40 min etterpå befant vi oss i Magny Le Hongre klare for å flate ut i det lille rekkehuset vi hadde leid.
Resten av ferien var stort sett en suksess, en utrolig koselig liten søvnig landsby, hyggelig lite hus, gåavstand til baker/konditor og matvarebutikk. Disneyland var magisk- Ja det er svinedyrt, ja det er ekstremt folksomt og laange køer, særlig nå om sommeren og ja det er helt klart verdt det. Utrykket på sønnen da han skulle hjelpe Buzz Lightyear med å få has på universets fiende nr 1, eller da han passe skjelven etter sin første ordentlige berg- og dalbanetur lurte på om vi skulle gjøre det en gang til - da hadde vi stått i kø i 60 min for 10 min intens skrekkblandet fryd - gleder mitt morshjerte med hang til barnslige aktiviteter. Eller prinsessen da hun fikk se det store torneroseslottet midt i parken og alle prinsessene i "The Dream Parade"eller lille gullhår da Ole Brum kom vandrende i levende live. Parken er enorm - det er utrolig flott med hus og blomster og fontener og masse å se på og ting å gjøre for alle, vi var der i 2 dager og vi rakk kanskje 2/3?
Men vi rakk mer også, et fransk slott, en løvepark, kikke på et flott fransk landskap der det sikkert blir kjempeavlinger i år og godt er det, Eifeltårnet gjorde inntrykk både på stor og liten. Av ting som der og da irriterer - men i ettertid kan betraktes som krydder i hverdagen er fransk arroganse- eksisterer særlig på kafe, med 3 sultne små barn - og det tok 1! time å få 3 porsjoner med Pomes Frites og 2 seige Entrecote. - Eller på metro da en fransk sint pønkerjente sørget for å trenge seg inn mellom barnevognen og meg slik at mannen og barnevogn med billettene, lommebøkene og mobiltelefonene ble stående igjen på plattformen mens jeg og barna forsvant avgårde med metroen med en konstant kjeftende fransk pønkerjente som nå overøste sin vrede over oss i samfulle 3 stasjoner til jeg hadde lyst til å skrike "Shut up! - Parles Non France! Vi har jo vært sammen i 18 år mannen og jeg og av og til i alle fall er det heldigvis slik at vi tenker ganske likt. Så jeg holdt ut på Metroen og tok den til den stasjonen vi hadde tenkt og til og 5 min. etterpå ankom mannen med neste bane. Men andre negative opplevelser enn dette var det faktisk ikke.
Ellers var været var strålende, mannen ble knallbrun og etterhvert såpass fransk av utseende at folk tilstadighet spurte han om vegen.. de skulle bare visst. Mens jeg nok heller kunne gått under betegnelsen "Le Pink Panter".
Vi rakk også god mat - særlig fra tidligere nevnte baker og avslapping, det å bare være sammen vi 5 uten at noe annet må ordnes hele tiden. Det er deilig å sette seg ut i en varm mørk sommerkveld og nyte et par glass med god fransk vin og kikke på stjernene i visshet om at 3 små sover godt og forhåpentligvis drømmer om dagens gode opplevelser. Det er forøvrig utrolig hvort fort en uke går. Som sønnen kjekt summerte opp i dag- "Vi kan godt dra til Frankrike igjen mamma - når du har spart opp litt mer pengere." For egen del ble jeg vel egentlig styrket i troen på at mannen og jeg med tid og stunder skal anskaffe oss et lite murhus på kontinentet i et hyggelig nabolag med gåavstand til baker og butikk- lære oss språket skal vi også.
Så forrige torsdag la vi ut på tur, litt for seint ute som vanlig med lett forhøyet stressnivå på veg til Gardermoen, noe som skulle vise seg å være fullstendig unødvendig, da flyet ble ca 3 timer forsinket.. Vel det positive var jo at vi fikk god tid til å sjekke inn bagasje Alle, selv den lille natt-terroristen passerte sikkerhetskontrollen uten problemer. Vi fikk god tid til å spise middag, sønnen på 7 vil sikkert også trekke frem som positivt at mamman plutselig ga tilsagt til å kjøpe inn et nytt spill til Nitendo DS, samt 2 stk. utrolig kjekke MP3 spillere med Kaptein Sabeltann og en eller annen redningsbåt til jentene. Vi kom oss avgårde etter hvert og landet da godt etter sengetid på Orly Syd. Etter at all bagasjen også dukket opp der begynte den store letingen etter leiebilen som mamman hadde leid og betalt, etter ca 40 min leting fant vi ut to ting - det er fortsatt veeldig få franskmenn som snakker engelsk (mannen og jeg valgte begge tysk på videregående - altså svært begrensede franskkunnskaper), og at det er flere terminaler og flere avdelinger av samme utleiebilfirma på denne forholdsvis lille flyplassen. Bilen vart lokalisert på Orly Oest - og det var kun en liten behagelig spasertur unna, samtidig som mørket senket seg over denne varme franske sommerkveld.
Bilen skulle vise seg å være aldeles excelent når vi først fikk den ut, en forholdsvis ny Citroen C5, en drøm å kjøre og med god plass til alle oss + det middels store flyttelasset vårt. Med visshet om at Paris er en stor by, og at trafikken der er kaotisk hadde jeg i forkant av turen gått til innkjøp av av håndholdt GPS. Problemet var at denne ikke tok inn noe GPS-signal - og at vi ikke oppdaget dette før vi sto på p-plassen i Orly og at vi ikke hadde noe skikkelig kart annet enn over sentrum av Paris - og det var definitivt ikke dit vi skulle nå. En løselig beskrivelse av vegen fra flyplassen til Magny Le Hongre (en liten landsby nord-øst for Paris) hadde vi fått av mannen i bilutleia. Mannen hadde kjørt i Paris før (for 20 år siden), så han fikk æren av å kjøre og han kjørte feil i første kryss. Har du først kjørt feil her så skulle det vise seg at det å snu ikke er enkelt, etterhvert forvillet vi oss inn i et lagerområde der var det mørkt og øde, vi ante ikke hvor vi var. Jeg sendte mange onde tanker til selgeren av GPSen og kjente desperasjonen steg - dette var ikke et bra sted å befinne seg "in the middle of the night" med 3 små barn, som i tillegg var helt klare for senga. Det var da C5en skulle gå i fra graden "bra bil" til "reddende engel". "Det ser jo ut som den har GPS innbygd" sa mannen. Jammen så det slik ut, motivasjon for å lære seg å bruke den samt skifte fra fransk til engelsk språk var skyhøy. 40 min etterpå befant vi oss i Magny Le Hongre klare for å flate ut i det lille rekkehuset vi hadde leid.
Resten av ferien var stort sett en suksess, en utrolig koselig liten søvnig landsby, hyggelig lite hus, gåavstand til baker/konditor og matvarebutikk. Disneyland var magisk- Ja det er svinedyrt, ja det er ekstremt folksomt og laange køer, særlig nå om sommeren og ja det er helt klart verdt det. Utrykket på sønnen da han skulle hjelpe Buzz Lightyear med å få has på universets fiende nr 1, eller da han passe skjelven etter sin første ordentlige berg- og dalbanetur lurte på om vi skulle gjøre det en gang til - da hadde vi stått i kø i 60 min for 10 min intens skrekkblandet fryd - gleder mitt morshjerte med hang til barnslige aktiviteter. Eller prinsessen da hun fikk se det store torneroseslottet midt i parken og alle prinsessene i "The Dream Parade"eller lille gullhår da Ole Brum kom vandrende i levende live. Parken er enorm - det er utrolig flott med hus og blomster og fontener og masse å se på og ting å gjøre for alle, vi var der i 2 dager og vi rakk kanskje 2/3?
Men vi rakk mer også, et fransk slott, en løvepark, kikke på et flott fransk landskap der det sikkert blir kjempeavlinger i år og godt er det, Eifeltårnet gjorde inntrykk både på stor og liten. Av ting som der og da irriterer - men i ettertid kan betraktes som krydder i hverdagen er fransk arroganse- eksisterer særlig på kafe, med 3 sultne små barn - og det tok 1! time å få 3 porsjoner med Pomes Frites og 2 seige Entrecote. - Eller på metro da en fransk sint pønkerjente sørget for å trenge seg inn mellom barnevognen og meg slik at mannen og barnevogn med billettene, lommebøkene og mobiltelefonene ble stående igjen på plattformen mens jeg og barna forsvant avgårde med metroen med en konstant kjeftende fransk pønkerjente som nå overøste sin vrede over oss i samfulle 3 stasjoner til jeg hadde lyst til å skrike "Shut up! - Parles Non France! Vi har jo vært sammen i 18 år mannen og jeg og av og til i alle fall er det heldigvis slik at vi tenker ganske likt. Så jeg holdt ut på Metroen og tok den til den stasjonen vi hadde tenkt og til og 5 min. etterpå ankom mannen med neste bane. Men andre negative opplevelser enn dette var det faktisk ikke.
Ellers var været var strålende, mannen ble knallbrun og etterhvert såpass fransk av utseende at folk tilstadighet spurte han om vegen.. de skulle bare visst. Mens jeg nok heller kunne gått under betegnelsen "Le Pink Panter".
Vi rakk også god mat - særlig fra tidligere nevnte baker og avslapping, det å bare være sammen vi 5 uten at noe annet må ordnes hele tiden. Det er deilig å sette seg ut i en varm mørk sommerkveld og nyte et par glass med god fransk vin og kikke på stjernene i visshet om at 3 små sover godt og forhåpentligvis drømmer om dagens gode opplevelser. Det er forøvrig utrolig hvort fort en uke går. Som sønnen kjekt summerte opp i dag- "Vi kan godt dra til Frankrike igjen mamma - når du har spart opp litt mer pengere." For egen del ble jeg vel egentlig styrket i troen på at mannen og jeg med tid og stunder skal anskaffe oss et lite murhus på kontinentet i et hyggelig nabolag med gåavstand til baker og butikk- lære oss språket skal vi også.
Abonner på:
Innlegg (Atom)