torsdag 25. februar 2010

Det var den vinteren det var så kaldt..

.. Det er det vi kommer til å huske den for når den omsider slipper taket til fordel for grønt gras, museører på bjørka, blåveis, kvit hegg og trillende lerker. Antakelig så kommer vi til å huske den lenge - for jeg har aldri opplevd sånn kulde i ukesvis. Det ble kaldt 12 desember og siden har det vært kaldt med variasjoner. I jula gikk vi opp en kg mindre enn vanlig fordi vi måtte bære så mye ved. 1.uka i januar var gradestokken konstant nede mellom - 30 og - 36, de siste ukene har temperaturen ligget mellom - 18 og -25 og det sier vel sitt når vi snakker om mildværet.. Vannrør frøs i systematisk rekkefølge først i garasjeleiligheten på tross av elvestadkabel, så i kjelleren på veg opp til toalettet ved kjøkkenet, så i kjøkkenbenken, på Nordbakken tok det lengre tid enn vanlig, men da det først skjedde tok det 9 timer med med hårføner. Hårføneren min var vel det eneste som egentlig holdt varmen denne uka..Til slutt frøs vannmåleren på ledningen til kyllinghuset men da var det til alt hell i uhell så kaldt at det ikke ble oversvømmelse i kjelleren.

Av positive trekk kan nevnes at barna synes det var coolt at mamma kunne trylle varmt vann til snø. Hoggorm, flått og Iberiasnegler har nok fått kappet bestandene betydelig som følg kulda. Det er jo særs vakkert når temperaturen synker mot - 30 og det er gnistrende stjerneklart og snøen knirker under skoene.

Debatten om klimakrise og global oppvarming kjølnet i takt med at gradestokken stadig beveget seg mot nye dybder. Men - spørsmålet er vel om det egentlig kommer til å bli så kaldt igjen?
Jeg er ikke sikker, så jeg yter i alle fall mitt ved å ha byttet ut 75 % av flyturene til Trondheim med natttoget. Å bli vugget av sted igjennom natten på vei til Trondheim er en bra måte å sove på - ren miljøsamvittighet blir det også av å spare CO2 tilsvarende 12.000 km med bil hver tur. Jeg kan bare tenke meg en eneste ulempe ved nattoget - når alle andre kryp ned i de gode varme sengene sine setter jeg meg i en iskaldt bil og kjører til jernbanestasjonen i Hamar. Jeg vet ikke om det er gjort vitenskaplig tester - men jeg vil hevde at det er ikke noe sted det er så kaldt som på Hamar jernbanestasjon kl. 00.40 om natten når det er - 25 og trekken står i fra Mjøsa. Da blir jeg kald helt inn i skjelettet på tross av mye klær og god polstring og evne til å stå midt i klærne. Da ønsker selv jeg meg bitte lite grann global oppvarming. Jeg skyver imidlertid tanken raskt til side, det går over når jeg får krøpet ned under en varm hvit dyne i en god varm sovekupe.

- snart er det mars - den første vårmåneden - temperaturen vil antagelig stige for hver uke og ut fra slik det har vært i vinter vil sikkert - 10 føles som en lettere fønvind nå..