Så gjør vi så når vi vasker vårt hus..

1.søndag i advent er passert og det lakker og lir mot jul... Da kommer Julomanen i meg til uttrykk, jeg er vokst opp i ett digert hus langt ute i skogen- der juleforberedelser ikke var noe en tok lett på.. Det ble bakt og kokt og vasket og ordnet i månedsvis. For bror min og je var disse førjulsukene en fantastisk tid.. Opp den lange bakken fra skolebussen om ettermiddagen..gjerne på mesnalobber i kaldt vintervær til et hus som luktet av grønnsåpe, medisterkaker, karbonader, rull og sylte, tunger og elghjerte, smult, serinakaker sandkaker, brød og potetlefsebaking, mor og bestemor i travel aktivitet med årets store matauk i forkant av at gården skulle fylles av tanter og onkler og søskenbarn, besteforeldre fra Larvik og venner og kjente igjennom juledagene. Det ble laget uhorvelige mengder med mat- og jeg tror det meste gikk med - selv de forholdsvis mystiske etterligninger av seigmenn kalt geleruter - nok sukker og de gled ned de også..

Antagelig er jeg arvelig belastet i tillegg til å ha blitt preget fra ung alder. Jeg må ordne det meste til jul. Jeg vet det er helt ulogisk å vaske rundt i heimen - den mørkeste tiden av året - jeg vet at jeg kan få kjøpt kaker i bøtter og spann for en rimelig penge allikevel må jeg bake dem.. En fordel er det jo selvfølgelig å vaske nå når det er blitt kaldt ute og vi sliter litt med  å holde tempen oppe i dette digre gamle huset,en holder varmen når en er i aktivitet:-)

Ungene - ja, det aner meg at de begynner å bli preget av at de faktisk har arvet noen julegener de også..tilbudet om hjelp er økende..  gleden er stor over såvel julegardiner som brune pinner og selv rydding er en ganske grei aktivitet under parolen "Vi forbereder oss til jul" og så håper  jeg innerst inne når jeg stuper til sengs at det er allright å ta med seg barndomsminner som innebærer vask og baking og forholdsvis lange dager og kvelder enn at tradisjonen blir å kjøpe alle forberedelsene..selv om vi har råd til det. Selv om jeg sikkert kommer til å klassifisere det som en utrolig teit ide før vi runder de neste 18 dagene i desember, når jeg begynner å stryke nederst på lista mi saker og ting som jeg ikke rekker til jul....

Nytt av året et også at jeg har fått min  utrolig spreke og hjelpsomme mamma i nabohuset -  Gardinene mine får hun lov til å hjelpe meg med å vaske og vi kommer nok til å gjennomføre mye av baksten sammen- veldig radig og dobbelt så koselig:-)

Det gikk som på skinner veldig lenge...

Jeg kjører forholdsvis mye tog.. Egentlig velger jeg toget så ofte jeg kan i jobbsammenheng. For NSB er stort sett i rute, det er en fredelig og miljøvennlig måte å reise på og mens en sitter der og vakkert landskap farer forbi så kan en jo velge mellom å jobbe.. Lese..strikke.. Sove.. Eller simpelthen bare vegetere en stund..

Motsatsen er fly, da er det først å komme seg til Gardermoen, eller Værnes eller hvor i landet en måtte befinne seg, så må en enten sørge for å pakke ut meste parten av bagasjen sin og fordele det i diverse plastbakker for gjennomlysning og sikkerhetskontrollen, og nåde meg dersom jeg glemmer en Mascara eller en pc-lader i sekken, fysj og fy.. Ikke har jeg fantasi til å skjønne hvordan dette skulle utgjøre noen trussel mot meneskeheten..men det har jeg foreløpig valgt å ikke spørre om, der jeg rutinemessig blir kroppsvisitert i rutinekontroll. Og bare for å ha presisert det: jeg har et ganske avslappet forhold til kroppen min - men jeg misliker sterkt at fremmede mennesker driver og tafser rundt på hele meg på utkikk etter kniver, økser, pistoler, rifter og andre våpen som jeg verken er i besittelse av og som jeg uansett under ingen omstendigheter ville prøvd å ta med meg igjennom sikkerhetskontrollen på en flyplass! Eller så kan jeg selvfølgelig sende bagasjen min, (hvis jeg f.eks. har tenkt å se litt fresh ut over flere dager i strekk, vi over 29 kan føle behovet for litt litt sminke og hårspray og parfyme og sånt da). Det er etterhvert blitt en veldig selvstendig oppgave å sjekke inn bagasje, noe som i og for seg er helt i orden for folk som reiser mye, men for de som ikke nødvendigvis er ute på farta hele tiden å blir dette fort ganske komplisert og da bygger køa seg opp. Passer utrolig dårlig for meg, da jeg er som regel seint ute i utgangspunktet og blir både svett og varm og ikke så sjelden ropt opp over høyttalerne før jeg kommer meg inni flyet og får tredd meg ned i ett sete..

Toget derimot, bare å gå på et sted i nærheten av der en befinner seg, sette seg ned å slappe av. I mange tilfeller så går det ikke særlig mye mer tid heller.  Så etter to dager på jobb  i Trivelige  Trøndelag så hadde jeg bestemt meg for å ta morgentoget "hemmat" til Hedmarken. Glad og fornøyd fant jeg meg til rette i togets kontorvogn med fri tilgang til kaffe og te og alle lørdagsavisene, en flott tur over Dovrefjell i soloppgang og ned over Gudbrandsdalen gikk det på skinner boksaveligtalt. Lilehammer ble passert, Moelven like så men ca 15 min før mitt bestemmelsessted og midt ute på et jorde imellom Moelven og Brummundal ble det plutselig stile g mørkt og stopp, ikke strøm på lokket. Den danske togverten holdt en hyggelig tone og informerte oss først hyppig og etter som tiden gikk, mindre hyppig, om fremdriften i arbeidet med å få oss i flyt igjen.. Og for å presisere det, jeg klandrer ikke de som var ombord på jobb i det etter hvert kalde, mørke toget. Men, jeg håper og har forsåvidt også tenkt å bidra til, at NSBs trafikkkoordinatorer i Oslo får en tilbakemelding på at en lar ikke et tog fullt med passasjerer stå i to timer uten strøm og dermed  verken tilgang til mat, drikke,toalett eller varme midt ute på et jorde i minus 10 grader, mens mørket siger på og fly og andre tog som en del av passasjerene skulle vært med ikke lengre er innenfor rekkevidde. Det burde foreligge en plan B for hva en gjør i en slik situasjon, busstransport, nødagregat for å nevne noen..en minimumsløsning burde jo vært å hentet ut de som fikk ødelagt den videre reiseplanen som følge av 2 timers stopp helt på jordet..Og hvor lang tid bør det ta å få et tog  tauet i gang igjen når det tross alt ikke at mer enn 15 min. til Hamar? Akkurat den er form for tafatt krisehåndteringen kunne aldri forekommet i luftfarten.. Og de stakkars ansatte i toget måtte selvfølgelig  ta imot mye av frustrasjonen -

Vel det kom omsider et annet togsett og etter mye plunder og heft ble de to settene koblet sammen, bremser sjekket og ferden kunne fortsette til Hamar. Jeg håpet alle mine små og store medpassasjerer kom vel frem til sine bestemelsesstedet etterhvert. Jeg for min del var ganske happy med å reise hjem til Røhneheimen for opptining og adventsforberedelser og visshet om at nå venter 10 netter i egen seng før jeg pakker kofferten for nye eventyr:-).