Så gjør vi så når vi vasker vårt hus..

1.søndag i advent er passert og det lakker og lir mot jul... Da kommer Julomanen i meg til uttrykk, jeg er vokst opp i ett digert hus langt ute i skogen- der juleforberedelser ikke var noe en tok lett på.. Det ble bakt og kokt og vasket og ordnet i månedsvis. For bror min og je var disse førjulsukene en fantastisk tid.. Opp den lange bakken fra skolebussen om ettermiddagen..gjerne på mesnalobber i kaldt vintervær til et hus som luktet av grønnsåpe, medisterkaker, karbonader, rull og sylte, tunger og elghjerte, smult, serinakaker sandkaker, brød og potetlefsebaking, mor og bestemor i travel aktivitet med årets store matauk i forkant av at gården skulle fylles av tanter og onkler og søskenbarn, besteforeldre fra Larvik og venner og kjente igjennom juledagene. Det ble laget uhorvelige mengder med mat- og jeg tror det meste gikk med - selv de forholdsvis mystiske etterligninger av seigmenn kalt geleruter - nok sukker og de gled ned de også..

Antagelig er jeg arvelig belastet i tillegg til å ha blitt preget fra ung alder. Jeg må ordne det meste til jul. Jeg vet det er helt ulogisk å vaske rundt i heimen - den mørkeste tiden av året - jeg vet at jeg kan få kjøpt kaker i bøtter og spann for en rimelig penge allikevel må jeg bake dem.. En fordel er det jo selvfølgelig å vaske nå når det er blitt kaldt ute og vi sliter litt med  å holde tempen oppe i dette digre gamle huset,en holder varmen når en er i aktivitet:-)

Ungene - ja, det aner meg at de begynner å bli preget av at de faktisk har arvet noen julegener de også..tilbudet om hjelp er økende..  gleden er stor over såvel julegardiner som brune pinner og selv rydding er en ganske grei aktivitet under parolen "Vi forbereder oss til jul" og så håper  jeg innerst inne når jeg stuper til sengs at det er allright å ta med seg barndomsminner som innebærer vask og baking og forholdsvis lange dager og kvelder enn at tradisjonen blir å kjøpe alle forberedelsene..selv om vi har råd til det. Selv om jeg sikkert kommer til å klassifisere det som en utrolig teit ide før vi runder de neste 18 dagene i desember, når jeg begynner å stryke nederst på lista mi saker og ting som jeg ikke rekker til jul....

Nytt av året et også at jeg har fått min  utrolig spreke og hjelpsomme mamma i nabohuset -  Gardinene mine får hun lov til å hjelpe meg med å vaske og vi kommer nok til å gjennomføre mye av baksten sammen- veldig radig og dobbelt så koselig:-)

Det gikk som på skinner veldig lenge...

Jeg kjører forholdsvis mye tog.. Egentlig velger jeg toget så ofte jeg kan i jobbsammenheng. For NSB er stort sett i rute, det er en fredelig og miljøvennlig måte å reise på og mens en sitter der og vakkert landskap farer forbi så kan en jo velge mellom å jobbe.. Lese..strikke.. Sove.. Eller simpelthen bare vegetere en stund..

Motsatsen er fly, da er det først å komme seg til Gardermoen, eller Værnes eller hvor i landet en måtte befinne seg, så må en enten sørge for å pakke ut meste parten av bagasjen sin og fordele det i diverse plastbakker for gjennomlysning og sikkerhetskontrollen, og nåde meg dersom jeg glemmer en Mascara eller en pc-lader i sekken, fysj og fy.. Ikke har jeg fantasi til å skjønne hvordan dette skulle utgjøre noen trussel mot meneskeheten..men det har jeg foreløpig valgt å ikke spørre om, der jeg rutinemessig blir kroppsvisitert i rutinekontroll. Og bare for å ha presisert det: jeg har et ganske avslappet forhold til kroppen min - men jeg misliker sterkt at fremmede mennesker driver og tafser rundt på hele meg på utkikk etter kniver, økser, pistoler, rifter og andre våpen som jeg verken er i besittelse av og som jeg uansett under ingen omstendigheter ville prøvd å ta med meg igjennom sikkerhetskontrollen på en flyplass! Eller så kan jeg selvfølgelig sende bagasjen min, (hvis jeg f.eks. har tenkt å se litt fresh ut over flere dager i strekk, vi over 29 kan føle behovet for litt litt sminke og hårspray og parfyme og sånt da). Det er etterhvert blitt en veldig selvstendig oppgave å sjekke inn bagasje, noe som i og for seg er helt i orden for folk som reiser mye, men for de som ikke nødvendigvis er ute på farta hele tiden å blir dette fort ganske komplisert og da bygger køa seg opp. Passer utrolig dårlig for meg, da jeg er som regel seint ute i utgangspunktet og blir både svett og varm og ikke så sjelden ropt opp over høyttalerne før jeg kommer meg inni flyet og får tredd meg ned i ett sete..

Toget derimot, bare å gå på et sted i nærheten av der en befinner seg, sette seg ned å slappe av. I mange tilfeller så går det ikke særlig mye mer tid heller.  Så etter to dager på jobb  i Trivelige  Trøndelag så hadde jeg bestemt meg for å ta morgentoget "hemmat" til Hedmarken. Glad og fornøyd fant jeg meg til rette i togets kontorvogn med fri tilgang til kaffe og te og alle lørdagsavisene, en flott tur over Dovrefjell i soloppgang og ned over Gudbrandsdalen gikk det på skinner boksaveligtalt. Lilehammer ble passert, Moelven like så men ca 15 min før mitt bestemmelsessted og midt ute på et jorde imellom Moelven og Brummundal ble det plutselig stile g mørkt og stopp, ikke strøm på lokket. Den danske togverten holdt en hyggelig tone og informerte oss først hyppig og etter som tiden gikk, mindre hyppig, om fremdriften i arbeidet med å få oss i flyt igjen.. Og for å presisere det, jeg klandrer ikke de som var ombord på jobb i det etter hvert kalde, mørke toget. Men, jeg håper og har forsåvidt også tenkt å bidra til, at NSBs trafikkkoordinatorer i Oslo får en tilbakemelding på at en lar ikke et tog fullt med passasjerer stå i to timer uten strøm og dermed  verken tilgang til mat, drikke,toalett eller varme midt ute på et jorde i minus 10 grader, mens mørket siger på og fly og andre tog som en del av passasjerene skulle vært med ikke lengre er innenfor rekkevidde. Det burde foreligge en plan B for hva en gjør i en slik situasjon, busstransport, nødagregat for å nevne noen..en minimumsløsning burde jo vært å hentet ut de som fikk ødelagt den videre reiseplanen som følge av 2 timers stopp helt på jordet..Og hvor lang tid bør det ta å få et tog  tauet i gang igjen når det tross alt ikke at mer enn 15 min. til Hamar? Akkurat den er form for tafatt krisehåndteringen kunne aldri forekommet i luftfarten.. Og de stakkars ansatte i toget måtte selvfølgelig  ta imot mye av frustrasjonen -

Vel det kom omsider et annet togsett og etter mye plunder og heft ble de to settene koblet sammen, bremser sjekket og ferden kunne fortsette til Hamar. Jeg håpet alle mine små og store medpassasjerer kom vel frem til sine bestemelsesstedet etterhvert. Jeg for min del var ganske happy med å reise hjem til Røhneheimen for opptining og adventsforberedelser og visshet om at nå venter 10 netter i egen seng før jeg pakker kofferten for nye eventyr:-).

Krise....?

En del av de siste døgns avisoverskrifter i ett av verdens rikeste land har vært knyttet til Tines hemmelige varslede prisøkning på smør med 15 % fra første januar 2013. Det sier vel igrunnen det aller meste. De fleste av oss spiser vel maksimalt en 15 - 25 gram smør pr dag så det betyr i praksis 10 - 25 øre pr dag i økte utgifter. Neppe noe å gå i spinn for?

Første innvendig mot hylekoret er selvfølgelig at smør de siste årene har vært unormalt lavt priset i Norge sammenlignet med land vi gjerne sammenligner oss med, Tine burde egentlig hevet prisen på smør for lenge siden - på den annen side er det ikke lenge siden Fedon Lindberg og andre fikk den norske mann og kvinne til å øke fettkonsumet sitt med tosifrede prosenpoeng i løpet av kort tid.

Dernest  at norske mjølkeprodusenter og utbredelsen av disse er noe som burde oppta den jamne befolkning langt mer.. På om lag 15 år så er antallet bønder med mjølkeproduksjon redusert med 50 %. Vi har omlag 100 000 kuer færre i kongeriket Norge og færre vil det bli, allerede ved utgangen i av inneværende kvoteår (1.mars 2013) har drøye 450 "gamle" mjølkeprodusenter meldt sin avvikling og selger kvota si (omlag 50 mill liter melk). Med mindre noen andre har lyst til å gå i fjøset helg som "søkna" fra tidlig morgen til seine kvelden og slite på realkapitalen og kjøper disse literene i ekstra kvote - i stedet for å tjene en fornuftig timelønn i annet sikkert arbeide med utsikter til regulert arbeidstid og hyggelig timesbetaling med fri i helgene så vil Tine og andre meieriprodusenter gå en ny krevende førjulsperiode i møte neste høst..

Og utover utsiktene til å benytte fransk smør i julebaksten så har dette en del konsekvenser som muligvis verken opinion eller politikere har fått med seg.

Norsk Landbruk med tilhørende næringsmiddelindustri er i dag den nest største industrien i Norge - etter oljeindustrien.

Konsekvensene av en avvikling har store ringvirkninger utover de årsverkene som er knyttet opp mot gårdsarbeid - og mjølkekua har i høyeste grad vært et distriktsdyr - som holder utmarka  og landskapet i hevd, så vel som å  sørge for lys i både driftsbygninger og skolebygninger i det ganske land..

Norge er i dag omlag 50 % selvforsynt med mat - resten importerer vi. De neste 30 åra vil økt befolkningsvekst kreve en økning i verdens matvareproduksjon med omlag 20 % for å sørge for omtrent samme matgrunnlag som i dag - og i dag sulter forholdsvis mange mennesker i verden... Dette har de siste 5 årene allerede virket inn på VM-prisene på viktige råvarer til fôr og til matindustri.

Norge er et lite land - vi har begrenset dyrkningsarel selv - det hadde kanskje vært en tanke å forsøke å opprettholde den matproduksjonen vi har i stedet for å sutre over at våre daglige utgifter til smør øker med med i underkant av 1/4-dels krone...

Lys i Mørketid

tja.. ujamt med tid og motivasjon til å skrive blogginnlegg.. kansje...

Men litt inspirert av minstebarnet som ikke er så liten lenger -  og som ikke synes det gjør noe at det er mørkt om morran, mørkt om ettermiddagen, mørkt nesten hele tiden. Der vi synes det er sølete og grått og fælt - vonde halsen og tett i nesa, feber og en evig runddans mellom jobb og skole og SFO og Fotballtreninger og dans og innimellom der så skal det jo helst vaskes klær og lages mat  - så lever huset 6 åring i nuet..

- det er hyggelig at det er mørkt og grått og kaldt og litt trist ute - da kan vi koke kakao med god samvittighet når vi har vondt i halsen, vi kan fyre på peisen, ta skumbad og snart er det advent og jul og snart kan hun lese selv - men inntil videre iaffal så får jeg lov til å lese ei bok om sommer og sol og blomster på sengkanten før hun sovner.

Om 24 dager snur sola og dagene blir lengre igjen.. imens får hun fungere som kompensasjon. 

Det var den vinteren det var så kaldt..

.. Det er det vi kommer til å huske den for når den omsider slipper taket til fordel for grønt gras, museører på bjørka, blåveis, kvit hegg og trillende lerker. Antakelig så kommer vi til å huske den lenge - for jeg har aldri opplevd sånn kulde i ukesvis. Det ble kaldt 12 desember og siden har det vært kaldt med variasjoner. I jula gikk vi opp en kg mindre enn vanlig fordi vi måtte bære så mye ved. 1.uka i januar var gradestokken konstant nede mellom - 30 og - 36, de siste ukene har temperaturen ligget mellom - 18 og -25 og det sier vel sitt når vi snakker om mildværet.. Vannrør frøs i systematisk rekkefølge først i garasjeleiligheten på tross av elvestadkabel, så i kjelleren på veg opp til toalettet ved kjøkkenet, så i kjøkkenbenken, på Nordbakken tok det lengre tid enn vanlig, men da det først skjedde tok det 9 timer med med hårføner. Hårføneren min var vel det eneste som egentlig holdt varmen denne uka..Til slutt frøs vannmåleren på ledningen til kyllinghuset men da var det til alt hell i uhell så kaldt at det ikke ble oversvømmelse i kjelleren.

Av positive trekk kan nevnes at barna synes det var coolt at mamma kunne trylle varmt vann til snø. Hoggorm, flått og Iberiasnegler har nok fått kappet bestandene betydelig som følg kulda. Det er jo særs vakkert når temperaturen synker mot - 30 og det er gnistrende stjerneklart og snøen knirker under skoene.

Debatten om klimakrise og global oppvarming kjølnet i takt med at gradestokken stadig beveget seg mot nye dybder. Men - spørsmålet er vel om det egentlig kommer til å bli så kaldt igjen?
Jeg er ikke sikker, så jeg yter i alle fall mitt ved å ha byttet ut 75 % av flyturene til Trondheim med natttoget. Å bli vugget av sted igjennom natten på vei til Trondheim er en bra måte å sove på - ren miljøsamvittighet blir det også av å spare CO2 tilsvarende 12.000 km med bil hver tur. Jeg kan bare tenke meg en eneste ulempe ved nattoget - når alle andre kryp ned i de gode varme sengene sine setter jeg meg i en iskaldt bil og kjører til jernbanestasjonen i Hamar. Jeg vet ikke om det er gjort vitenskaplig tester - men jeg vil hevde at det er ikke noe sted det er så kaldt som på Hamar jernbanestasjon kl. 00.40 om natten når det er - 25 og trekken står i fra Mjøsa. Da blir jeg kald helt inn i skjelettet på tross av mye klær og god polstring og evne til å stå midt i klærne. Da ønsker selv jeg meg bitte lite grann global oppvarming. Jeg skyver imidlertid tanken raskt til side, det går over når jeg får krøpet ned under en varm hvit dyne i en god varm sovekupe.

- snart er det mars - den første vårmåneden - temperaturen vil antagelig stige for hver uke og ut fra slik det har vært i vinter vil sikkert - 10 føles som en lettere fønvind nå..

Lakenskrekk....

Jeg er stup trøtt og har ikke lyst til å legge meg.. Typisk egentlig jeg skjønner godt hun oppe på snart 6 jeg som alltid skal bare en himla masse før hun sovner.

Har fortsatt helgas kortur til Trondheim godt inne i ryggmargen - veldig bra tur både sosialt og musikalsk samt at mengde sang ble stor takket være mange mil i buss. Kor og Storband er en rimelig spennende kombinasjon og Hurummusikken er ikke verdens enkleste i utgangspunktet. Men når alt klaffer, og det må ha vært rimelig nærme i går, og en føler liksom at en er en del av musikken og bilde og at alt rundt en også er det da er det et privilegium å få lov til å synge kor. I tillegg var storbandet fantastisk og dirigentene klare og tydelige og trygge.

Artig hadde vi det også - og seint ble det så nå må jeg se å rote meg i seng

Det beste i livet er gratis

Og i dag har vært en dag fyllt av det. Barna og jeg har vært på "Barnas internasjonale kulturfestival" midt i væla på jernbanemuseet på Hamar. Det var helt gratis og befriende ikke-kommersielt. Vi vandret fra land til land, spilte trommer på Elfenbenskysten, var med på sirkus i tyskland, så på indianerdans på scena, prøvde pil og bue i indianerland og spiste nudler i Thailand (de kostet riktig nok 20 kr pr porsjon - men det holdt vel knapt til råvarene). Vi kjørte tog og vi så på indiske prinsesser alt mens sola skinte varmt over Hedmarken og naturen er på sitt aller fineste. De som har tatt jobben med å få til dette fortjener stor honnør - de gir neste genrasjon et positivt og spennende inntrykk fra andre kulturer - forhåpentligvis så bidrar slikt til at FrP får en betydelig vanskeligere jobb med å selge inn sin forholdsvis snevre nisseluepolitikk til neste genrasjon. Som han på 8 sa da vi dro hjem: jeg vil på jordvandring i morgen også - og det skal vi for det er oppe da også!

Etterpå reiste vi hjem, bar ut hagemøbler, fyrte opp grillen, satt opp vannspredern og hele kvelden var fyllt av barnelatter, sol, pølser og is. Nå sover tre små sin søteste søvn inne og jeg sitter i hagen og nyter den flotte sommerkvelden der allting er kvile og kveldsro og fred..