onsdag 29. oktober 2008

Det snør det snør tiddelibom..

...Og her sitter jeg på Trondheim Lufthavn Værnes og håper at flyet mitt kanskje går om en time eller to, det skulle gått for 1 time siden. Merkelig det her Vi bor i Norge, vi vet at vinteren kommer hvert år på denne tiden og like fullt - hvert år blir det kaos.



Jeg er skodd for snøvær både jeg og bilen faktisk. I går ble det skiftet dekk for harde livet, mannen liker ikke å skifte dekk, så i likestillingens navn tok jeg den ene bilen mens mellomste var på ballett, to hjul under ballett. To hjul etter ballett - og med entusiastisk heiagjeng i baksete.

Nå håper jeg bare at det ikke blir så innmari kaldt for jeg har en del blomsterløk som burde vært putta i bakken

For all del - jeg liker snø.. Det er mye bedre enn is og søle og mørkt og tåkete. Men nå vil jeg hjem - minstebarnet lå på armen i halve natt og jeg er trøtt. Det er utmattende men hyggelig med ei lita snuppe som ligger på armen og klapper meg på kinnet med følgende mantra: "Kose mamma, mamma snill! Mamma trøtt?"

Mamma er i alle fall trøtt nå..




Været på Værnes er forøvrig førsteklasses, stjerneklart og - 4 grader Celsius

mandag 27. oktober 2008

Møkkavær- tidstvinge - grus og tussmørke

Tja- litt lite flittig på bloggen en periode - ikke fordi det ikke skjer noe - heller fordi det tidvis skjer ganske mye.

Og svusj, det var den høsten - onsdag er det meldt utrygt for snø!!

Utrolig at noe som kjennes som en evighet kan gå så fort at en nesten ikke greier å trekke pusten- for det er egentlig veldig greit at denne høsten snart lir mot førjulsvinter

- Været har vært forholdsvis dårlig og da blir humøret på husets innvånere deretter. Som en kollega sa ved overgangen til oktober: "I gjennomsnitt har vi 20 treskedager på Hedmarken i september - det betyr at vi har 16 til gode i år. Poteter er det heller ikke lett å høste når været er så en kunne dyrket ris i stedet. Så får vi ikke drevet med innhøsting - men vi minsanten ikke gjort så mye annet på sparket heller - det blir å vente og vente og hive seg utpå når det er tegn til opphold.

- Mannen ble da opptatt av å vente med å komme seg på jorde mens jeg ble fullt engasjert i logistikkbransjen til fotballtrening, fra fotballtrening, til barnedans fra barnedans til og fra fotballkamp og barnehage og SFO og hvor mange middager finnes det egentlig som kan tilberedes på maks 7 minutter med en hylende 2 åring og en ulvesulten 7 åring rundt beina med mellomste som nekter å iføre seg annet enn rosa til nød lilla skjørt og kjoler. Greit nok når gradestokken viser + 15 og fint vær - totalt uansvarlig når det regner vannrett.

- På jobb har det vært lærerikt men forholdsvis mindre morsomt en periode med et stort anlegg strukturprosjekt med deadline 1.oktober, en føler bokstavelig talt ansvaret tynge når en skal bidra med de facts som avgjør om folk får beholde arbeidsplassen sin eller ikke - i tillegg til et par andre svært lite lystbetonte oppgaver som jeg har vært nødt til å fronte.

- Sønnen er heldigvis veldig glad i skolen - lekser går unna i en fei. Det store nå er at han kan lese, og han liker å lese. Riktig nok leser han det slik det står - noe som av og til avstedkommer artige diskusjoner. "Her er" for eksempel, men sier du ikke "hær ær" sier jeg - "neida mamma, det er nynorsk dette skjønner du"

- Vi kom tilslutt i mål, guttelaget til sønnen vant alle kampene sine så nær som en, kornet er i hus, potetene er levert. Prosjekter og baller er landet på jobb - vi finner løsninger, selv om det har kostet noen søvnløse netter og tårer både hos meg og hos de som fikk merke konsekvensene på kroppen - det er ikke lett å fortelle flinke folk at de ikke lengre skal jobbe hos oss fordi firmaet har valgt andre strategiske retninger.

Vi dro på høstferie alle fem, 1 oktober, og jeg tror egentlig at det var helt nødvendig for alle å få 1 uke med sol, sommer og fri der hovedaktiviteten besto i bading og avslapping og et sandslott i ny og ne. Og de største utfordringene gikk i å bestemme seg for hvor og hva en skulle spise til lunch og middag. Herlig!

Mannen og jeg har også vært en tur i Ungarn i Budapest - årets voksne alene på tur-tur. Deilig, vi var blant annet å besøkte et kurbad - synd vi ikke har naturgitte forutsetninger for slikt her i området. å plaske rundt i kildevann som holdt 38 oC mens sola gikk ned var en opplevelse. Det var dessuten rimelig klart at dette var en del av kulturen der, alle former og fasonger var representert, pensjonistene hang langs kanten og spilte sjakk i vannet. Jeg følte meg ikke det minste utafor selv om jeg for anledningen var ikledd verdens mest usexy badedrakt med skjæring som dekket det meste - den gav kun komiske - overhode ingen erotiske assosiasjoner i følge mannen. Leid for anledningen av stedets hyggelige ikke engelsktalende badevakter- den bar tydelig preg av at det var forlagt badetøy som ble leid ut - og ved øyemål ble jeg helt klart plassert i kjerring-kategorien, antakelig mer bekvemt en "babe"-trøster jeg meg med. Opplevelsen, og ikke minst den utrolig behagelige massasje 1/2 timen gjorde underverker særlig for nakkemuskler som igjennom hele høsten har forsøkt å kompensere for at tidskjema egentlig ikke rakk til.

SÅ nå er det altså snart vinter - innerst inne litt godt- i og med at snøen legger seg som et teppe over alt vi ikke rakk i år - en del av det vil vi sikkert tatt fatt på igjen neste år. Med den ufattelig tåpelige innretningen at vi stiller klokka så blir det også så mørkt om ettermiddagen at det er meget begrenset hva en får utrettet uten hodelykt - noe som reduserer dårlig samvittighet med ytterligere et par knepp.

Jeg håper vi rekker litt dekkskifte på bilen i morgen og krysser fingrene for at husbonden får pløyd de siste fårene i kveld, så kan vi godt gå litt i hi og drømme om sommer og sol - det er tross alt bare 2 mnd til sola snur igjen og det er fortsatt lenge til jul..