lørdag 1. desember 2012

Det gikk som på skinner veldig lenge...

Jeg kjører forholdsvis mye tog.. Egentlig velger jeg toget så ofte jeg kan i jobbsammenheng. For NSB er stort sett i rute, det er en fredelig og miljøvennlig måte å reise på og mens en sitter der og vakkert landskap farer forbi så kan en jo velge mellom å jobbe.. Lese..strikke.. Sove.. Eller simpelthen bare vegetere en stund..

Motsatsen er fly, da er det først å komme seg til Gardermoen, eller Værnes eller hvor i landet en måtte befinne seg, så må en enten sørge for å pakke ut meste parten av bagasjen sin og fordele det i diverse plastbakker for gjennomlysning og sikkerhetskontrollen, og nåde meg dersom jeg glemmer en Mascara eller en pc-lader i sekken, fysj og fy.. Ikke har jeg fantasi til å skjønne hvordan dette skulle utgjøre noen trussel mot meneskeheten..men det har jeg foreløpig valgt å ikke spørre om, der jeg rutinemessig blir kroppsvisitert i rutinekontroll. Og bare for å ha presisert det: jeg har et ganske avslappet forhold til kroppen min - men jeg misliker sterkt at fremmede mennesker driver og tafser rundt på hele meg på utkikk etter kniver, økser, pistoler, rifter og andre våpen som jeg verken er i besittelse av og som jeg uansett under ingen omstendigheter ville prøvd å ta med meg igjennom sikkerhetskontrollen på en flyplass! Eller så kan jeg selvfølgelig sende bagasjen min, (hvis jeg f.eks. har tenkt å se litt fresh ut over flere dager i strekk, vi over 29 kan føle behovet for litt litt sminke og hårspray og parfyme og sånt da). Det er etterhvert blitt en veldig selvstendig oppgave å sjekke inn bagasje, noe som i og for seg er helt i orden for folk som reiser mye, men for de som ikke nødvendigvis er ute på farta hele tiden å blir dette fort ganske komplisert og da bygger køa seg opp. Passer utrolig dårlig for meg, da jeg er som regel seint ute i utgangspunktet og blir både svett og varm og ikke så sjelden ropt opp over høyttalerne før jeg kommer meg inni flyet og får tredd meg ned i ett sete..

Toget derimot, bare å gå på et sted i nærheten av der en befinner seg, sette seg ned å slappe av. I mange tilfeller så går det ikke særlig mye mer tid heller.  Så etter to dager på jobb  i Trivelige  Trøndelag så hadde jeg bestemt meg for å ta morgentoget "hemmat" til Hedmarken. Glad og fornøyd fant jeg meg til rette i togets kontorvogn med fri tilgang til kaffe og te og alle lørdagsavisene, en flott tur over Dovrefjell i soloppgang og ned over Gudbrandsdalen gikk det på skinner boksaveligtalt. Lilehammer ble passert, Moelven like så men ca 15 min før mitt bestemmelsessted og midt ute på et jorde imellom Moelven og Brummundal ble det plutselig stile g mørkt og stopp, ikke strøm på lokket. Den danske togverten holdt en hyggelig tone og informerte oss først hyppig og etter som tiden gikk, mindre hyppig, om fremdriften i arbeidet med å få oss i flyt igjen.. Og for å presisere det, jeg klandrer ikke de som var ombord på jobb i det etter hvert kalde, mørke toget. Men, jeg håper og har forsåvidt også tenkt å bidra til, at NSBs trafikkkoordinatorer i Oslo får en tilbakemelding på at en lar ikke et tog fullt med passasjerer stå i to timer uten strøm og dermed  verken tilgang til mat, drikke,toalett eller varme midt ute på et jorde i minus 10 grader, mens mørket siger på og fly og andre tog som en del av passasjerene skulle vært med ikke lengre er innenfor rekkevidde. Det burde foreligge en plan B for hva en gjør i en slik situasjon, busstransport, nødagregat for å nevne noen..en minimumsløsning burde jo vært å hentet ut de som fikk ødelagt den videre reiseplanen som følge av 2 timers stopp helt på jordet..Og hvor lang tid bør det ta å få et tog  tauet i gang igjen når det tross alt ikke at mer enn 15 min. til Hamar? Akkurat den er form for tafatt krisehåndteringen kunne aldri forekommet i luftfarten.. Og de stakkars ansatte i toget måtte selvfølgelig  ta imot mye av frustrasjonen -

Vel det kom omsider et annet togsett og etter mye plunder og heft ble de to settene koblet sammen, bremser sjekket og ferden kunne fortsette til Hamar. Jeg håpet alle mine små og store medpassasjerer kom vel frem til sine bestemelsesstedet etterhvert. Jeg for min del var ganske happy med å reise hjem til Røhneheimen for opptining og adventsforberedelser og visshet om at nå venter 10 netter i egen seng før jeg pakker kofferten for nye eventyr:-).


Ingen kommentarer: